Den grå damen – gjenferdet i de Deichmanske magasiner

Oslo Kulturnatt 2008. 

Magasinene er bibliotekets Aller Helligste, tilgjengelig bare for dem som jobber der. Én eneste gang i året åpnes de for publikum, som i trygt følge med en bibliotekar får se de gamle rettsprotokollene, kartokekskuffene, tidsskriftårgangene buntet sammen med hyssing, og høre om hvordan bibliotekarbeidet foregikk før databasene ble oppfunnet. 

Men det er ikke alt bibliotekaren fullt ut kan forklare. Det sies at i det magasinet som vender ut mot gravlunden, har det til tider dukket opp en personasje med langt grått hår, et famlet sort sjal, raslende skjørter og øyne som ser tvers gjennom en. 

Den gamle damen er mer tidløs enn gammel. Noen mener hun kommer fra kirkegården. Andre tror at hun er selve Romanpersonen, hun som aldri kan legges til hvile fordi hun aldri har fått leve. Eller fordi hun aldri slutter å leve. Hennes skjebne er tid omskapt til evighet.