Det beste med storbyen, er at alt kan skje.
En helt vanlig formiddag sitter du plutselig på huk med en grønn tusj i hånda og skriver dikt om fred.
21. juni 2008 plasserte den spanske poeten Miguel Ángel Arenas Haro og hans medhjelper Emmanuelle Hirz Bjerkem en diger papirrull på plassen foran Nobels Fredssenter.
De rullet ut papiret og ba alle forbipasserende om å skrive et vers på sitt eget språk til det som skulle bli et kjempedikt om fred.
Kjempediktet ble vist på Nasjonalbiblioteket samme ettermiddag.
Jeg var blant de heldige som kom forbi, og jeg frydet meg over invitasjonen.
"Mitt eget språk" er for meg det språket som til enhver tid best uttrykker det som rører seg inni, og denne dagen var det det spanske som lokket.
Den norske gjendiktningen er ved Benjamin Rokseth:
el sonido:
la voz verdadera
de cada uno.
juntos: un río de
esperanza
Lyden:el sonido:
la voz verdadera
de cada uno.
juntos: un río de
esperanza
En stemme sann.
Alle
i kor: Elva
bølger av håp
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar